Når jeg er ute og holder foredrag blir jeg alltid bevisst på lokalet jeg skal møte tilhørerne i.
Når jeg er på Solstrand Hotell og Bad, gir det mye gjenkjennelse og mange rike minner fra flere tiår. Det har vært min faste arbeidsplass opp til ti uker i året de siste 15 årene, og det er alltid godt å komme tilbake der.
De siste månedene har jeg vært i Storstuggu på Røros Hotell, i Rauma kulturhus den dagen beboerne under Mannen ble evakuert, men også på Eldorado og Fornebu. Jeg savnet kruttrøyken i Nordens største bokhandel midt i Oslo, og flyduren på den hypermoderne hotellet på Fornebu. Men du verden, så kjekt det er når gamle tomter får nye funksjoner.
I Skottland er forholdene annerledes. I Edinburgh er det gamle funksjoner på nye tomter, og delvis nye funksjoner på nye tomter. Da det nye skotske parlamentet ble åpnet i 1999, var det i en modernistisk bygning rett over gaten fra dronningens residens i Holyrood. I nabobygningen sitter ministrene og deres rådgivere, bortsett fra industriministeren som er lokalisert i Glasgow. Departementene, derimot, ligger på den andre kanten av byen i det som var det gamle Scottish Office. Forklaringen vi fikk var at den gangen beslutningen om byggingen av Parlamentet ble fattet, var embetsverket engelsk. Da var det greit å få litt avstand. Bedre å "bo" i nærheten av dronningen, som sjeldent er hjemme, enn å husere sammen med embetsverket som er der hele tiden, tenkte vel de ferske parlamentarikerne. En duft av "Yes, Minister" er lett gjenkjennelig i den skotske hovedstaden.